User talk:ArneEide/NFH

Hva skal senteret/instituttet hete?

Første runde

Arne:

Det nye ressursforvaltningssenteret ved NFH har ennå ikke formelt fått en navn. Forslag til navn foreligger imidlertid, her er noen:

• Senter for Marin Ressursforvaltning
• Department of Fisheries Management
• Fiskeriforvaltningssenteret

De første grunnleggende spørsmål som må avklares er:

1. Norsk eller engelsk? Kanskje en tittel for hvert språk?
2. Forkortning, kun en (som brukes for norsk og engelsk)?
3. Fiskeri eller Marin?
4. Senter, seksjon, avdeling, institutt eller hva?

Svein:

Jeg har sett eksempler på at institutter ikke bare har oversatt til engelsk det nasjonale navnet, men har valgt et eget navn på engelsk. Det kan altså være aktuelt å kalle seg Senter for marin ressursforvaltning og Department of Fisheries Management på engelsk. Høgskolen i Bodø kaller seg University College (tror jeg, og har følgelig foregrepet noe de gjerne ønsker å bli, også på norsk.

Jeg møtte Odd Handegård i heisen. Han tenkte høyt og sa at institutt eller seksjon ikke passet. Jeg spurte ikke om hvordan han likte "senter".

Arne: Odd har kommet i heisen når han ikke kjenner våre skumle planer med å lage "senter"... Det finnes også en annen mulighet: Bruk av begrepet Avdeling har en viss presendens på UiTø (kfr. Blix sitt Avdeling for Arktisk Biologi).

Eiriks innspill

"Senter" er på mange måter en grei betegnelse. Vi har sentre på universitetet allerede, og det krasjer ikke med institutt-begrepet som er forbeholdt noe annet - vi som er her har jo også en "institutt"-tilknytning allerede.

Det er også slik at et senter kan være lite eller stort - det er et navn å vokse med.

Jeg mener videre det blir for smalt om vi bare kalles for FISKERI-forvaltning. "Marin ressursforvaltning" høres bra ut. Det inkluderer åpenbart mer enn bare fisk, noe som er dekkende for forskningen som foregår her, og "forvaltning" signaliserer at det dreier seg om policyrelevant forskning.

Arne sa at han synes "marin ressursforvaltning" har en biologi-bias/-klang - at det ikke inkluderer samfunnsfag (Oppfattet jeg deg rett, Arne?).

Da kan man spørre seg om begrepet tverrfaglig/multidisciplinary burde være med i navnet for å rette det opp?

Problemet med mange ord i navnet er imidlertid åpenbare - det blir langt og vanskelig. F eks:

The Multidisciplinary Marine Resource-Management Centre - MMRC? (MMR?)

Centre for Multidisciplinary Marine Resource-Management Research- CMMRMR?

Vi MÅ ha både et norsk og et engelsk navn, men jeg synes vi bare skal ha ett akronym, som da brukes på begge språk. Å bruke f eks NFH på norsk og NCFS på engelsk oppfatter jeg som forvirrende.

Tror jeg går for

CMRM

Centre for Marine Resource Management

Senter for marin ressursforvaltning

- (CMRM som akronym/logo her og.)

Eirik, 2/9-04

Arne: Hva synes du (og andre) om Svein sin tanke om å bruke Senter for marin ressursforvaltning på norsk og (f.eks.) Department of Fisheries Managment internasjonalt?

Hermann,

Jeg foreslår:

- "Senter for holistisk ressursforvaltning" - "Centre for Holistic Resource Management"

Jeg synes at det er mer viktig å understreke at senteret står for holistisk forskning. "Department of Fisheries Management" (eller noe lignende) finnes over alt i verden. Skal ikke vi ha litt særpreg? Hvorfor kan ikke vi inkludere andre ressurser enn marine?

Arne: Første oppsummering; Hva skal barnet hete?

Som ventet har ikke navnedebatten tatt av her, til det er mediet for sært og chattetradisjonen for fremmed. Sannsynligvis finnes det mange meninger som ennå ikke har kommet til uttrykk. Her et et forsøk på å oppsummere debatten her, så får vi kanskje finne at annet forum for å bringe det hele i havn?

Forslag (pr.06.09.04)

Norske navneforslag:

• Senter for marin ressursforvaltning
• Senter for holistisk ressursforvaltning

In English:

• Centre for Marine Resource Management
• Department of Fisheries Management
• Centre for Holistic Resource Management
• Centre for Multidisciplinary Marine Resource-Management Research
• The Multidisciplinary Marine Resource-Management Centre

Abbreviations:

• SMR (Senter for marin ressursforvaltning)
• DFM (Department of Fisheries Management)
• MAREMA (Centre for Marine Resource Management)
• CMRM (Centre for Marine Resource Management)
• MMRC (Centre for Multidisciplinary Marine Resource-Management Research)
• MMR (Centre for Multidisciplinary Marine Resource-Management Research)
• CMMRMR (Centre for Multidisciplinary Marine Resource-Management Research)

Presentasjoner

Eirik Mikkelsen

Født 25. november 1967 Samboer med Ina Heiberg, 4 barn; Birk (1996), Brage (1997), Brynjar (2002), Bjørk (2003)

PhD-student i samfunnsøkonomi ved Univ i Tromsø og Forsker ved NORUT Samfunnsforskning (Praktisk talt heltids PhD-student nå.)

Arbeidserfaring senere år:

2002- PhD-student samfunnsøkonomi (50% univ.stipendiat)

2000- Forsker ved NORUT Samfunnsforskning AS (50% fra 2002 – særlig knyttet opp mot PhD-relevant NFR-prosjekt – se under)

1995-2000 Førstekonsulent for internasjonalt miljøvernsamarbeid ved Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark.

1991-1995 Ulike del- og heltidsstillinger ved Universitetet i Tromsø; Studiekonsulent, vitenskapelig assistent, foreleser og seminarlærer

PhD-prosjekt:

Doktorgradsavhandlingen vil ta for seg markedsbaserte instrumenter i forvaltningen av kystressurser. Fokus vil være på omsettelige rettigheter og evt også bruk av auksjoner i den sammenheng Til forskjell fra nesten all tidligere forskning på tematikken vil bruken av auksjoner og omsettelige rettigheter i mitt forskningsprosjekt også vurderes mellom ulike næringer, og ikke innenfor for eksempel fiske eller oppdrett ensidig. Prosjektets vinkling og metode er selvsagt samfunnsøkonomisk

NFR-prosjekt på NORUT Samfunnsforskning, som også er basis for PhD-arbeidet: Market-based allocation mechanisms for coastal resources (Prosjektet er formulert noe mer ”anvendt” og direkte mot policy-spørsmål enn PhD-prosjektet om det samme) The management of the Norwegian coastal resources can be said to have three major long-run objectives, expressed in various government publications. Industrial activities in the coastal zone shall generate as much income (value added) to the Norwegian community as possible, it must be environmentally sustainable, and its use shall give regional (rural) benefits. To realise the income-generating potential of the Norwegian coast all industrial uses of the coast must be seen in conjunction. The public authorities which today allocate rights and resources of the coastal zone do not have all the necessary information to predict who will maximise value-adding. There is an increasing interest by states to use market-based allocation mechanisms. The overall objective here is to analyse the potential of market-based mechanisms to allocate rights and resources in the coastal zone, based on existing economics literature. More specifically we will investigate how the use of tradable rights and auctions will help achieve the three public objectives stated above or make their built-in dilemmas more pronounced, compared to the current management regime. We will limit our investigation to these mechanisms’ potential in allocating rights/resources between traditional small-scale fisheries vs. fish-based tourism-industry and traditional small-scale fisheries vs. aquaculture.

Utdannelse:

2000 Sosialøkonomi hovedfag ved Univ i Tromsø. Hovedfagsoppgave: Incentives for International Environmental Cooperation - The Flexible Mechanisms of the Kyoto Protocol

1991-1993 Sosialøkonomi grunnfag og mellomfag, Bio-105 Økologi og Miljøfag-1 Anvendt økologi. Filosofi grunnfag med spesialisering økofilosofi Sb-1 Brukerkurs i statistikk

1987-1990 B. Eng. Hons. in Aeronautics ved Universitetet I Southampton. Godkjent som norsk siv.-ing.grad. Diplomoppgave: High-flying aircraft – The effect on stratospheric water balance and global climate,

Forskningstema når jeg var fulltids forsker på Norut: Ressursforvaltning og miljøspørsmål, offentlig økonomi og forvaltning, næringslivsforskning.

Publikasjoner:

- ”Tradable rights for allocation of resources between user-groups? Fisheries, aquaculture and tourism in the Norwegian coastal zone”, proceeding fra konferansen Rights and Duties in the Coastal Zone, 12-14 June 2003, Beijer Institute, Stockholm

- Konjunkturbarometer for Nord-Norge våren 2001 og 2002. For Sparebank1 Nord-Norge og SND Troms.

- Lokaliseringsbetingelser og drivkrefter for utvikling i marine næringer – Innspill til Statens Nærings- og distriktsutviklingsfonds strategiarbeid for økt lønnsomhet og verdiskapning i marine næringer. NORUT Samfunnsforskning Arbeidsnotat 2002

- Forskning og utdanning sin betydning for økonomisk vekst. En gjennomgang av teori og empiri. NORUT samfunnsforskning arbeidsnotat 2001-04.

- Den økonomiske globaliseringen og perifere regioner – betydning for næringsutvikling og levestandard. Bokkapittel til antologi fra NORUT Samfunnsforskning under publisering.

- Bedriftsbarometer for Nord-Norge 2001. Bilag til Konjunkturbarometer for Nord-Norge høsten 2001. Sparebank1 Nord-Norge. Sammen med Knut-Eirik Halvorsen og Saeed Zandi.

- Sysselsetting og kompetanse. Omstilling og endrede kompetansekrav i yrkeslivet og mulige konsekvenser for høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. NORUT Samfunnsforskning rapport 2001-07. Sammen med May-Britt Ellingsen.

- Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark. NORUT samfunnsforskning rapport 20001-06. Redaktør sammen med Arne Rydningen.

- Kommunikasjoner i Troms i lys av klimautfordringene, Prosjektskisse for Troms fylkeskommune, NORUT Samfunnsforskning, Notat SN2000-05, 2000.

- Incentives for International Environmental Cooperation - The Flexible Mechanisms of the Kyoto Protocol, Hovedfagsoppgave i Sosialøkonomi, Universitetet i Tromsø, 2000.

- High-flying aircraft – The effect on stratospheric water balance and global climate, Diplomoppgave for B.Eng Hons degree i Aeronautics, University of Southampton, 1990.

Forventninger til forskningsmessig utbytte av samlokalisering

Ydmyk for egen rolle i dette, og føler i liten grad at jeg nå har noe særlig å bidra med. Det er imidlertid inspirerende å være i et miljø som vil noe.

Jeg må tenke på at jeg skal ta en doktorgrad i samfunnsøkonomi, og det snevrer inn mulighetene til å jobbe tverr-/flerfaglig nå. Jeg er imidlertid vel så mye policy-orientert som orientert mot økonomisk teori, og føler meg også ganske åpen mot andre fag – jmf f eks min utdannelse.

I den fasen jeg er nå håper jeg å få nye angrepsvinkler til problemstillinger i økonomiforskningen fra andre fag (og vice versa kunne bidra noe til andre fag).

På sikt håper jeg at vi/de ved senteret klarer å sette problemstillinger på dagsorden som oppleves som relevante og ”riktig formulert” på tvers av faggrenser. Jeg håper at vi kan bli en interessant aktør internasjonalt, både akademisk og i forhold til policy og for finansiering av forskningsprosjekter.

Med min link til NORUT Samfunnsforskning (som jo også Svein J og Ola F har), håper jeg at det også kan bli en bra link mellom CMRM og dem, og at det kan bli bra synergieffekter mellom primært ”anvendt forskning” (der?) og mer akademisk rettet forskning (her?).

Kaare Nolde Nielsen

PPT presentation

Herman Bardarson

1. Oppvekst:

- Født og oppvokst på Island

2. Utdannelse og avsluttede prosjekter:

- 1994: Fiskerifagkandidat (Torskefiskerienes regionaløkonomiske virkninger i Nord-Norge)

- 1995-1997: Department of Economics, University of Iceland

Prosjekt; “Economic Performance of The North Atlantic Fisheries: A Cross-Country Study”.

- 1998-1999: Institutt for Økonomi, NFH, UiT.

Prosjekt; “Regional Economic Impact from Multispecies Management in the Barents Sea”.

- 1999-2004: Institutt for Økonomi, Universitetet i Bergen. Doktorgradstipend i Miljøøkonomi.

3. Doktorgradsprosjekt:

- Arbeid 1: “Cooperative Harvesting and Core Allocations in Fisheries”.

- Arbeid 2: “Quota and Risk Sharing among Fishermen”.

- Arbeid 3: “Appropriating a Common Pool Resource”.

4. Andre pågående prosjekter:

- BALANCE – Global Change Vulnerabilities in the Barents Region: Linking Arctic Natural Resources, Climate Change and Economies.

Hovedmål: Identifisere Barents regionens sårbarhet overfor klimaendringer ved hjelp av et integrert modellverktøy.

Mitt ansvar: Integrering mellom økosystemet i Barentshavet og samfunnet.

Modeller/teori: ECONSIMP, I-O modell for Nord Norge, stakeholder involvement.

5. Fremtidige prosjekter:

Postdoc stilling innenfor et prosjekt som heter:

“The Robustness and Resilience of Institutions Facing the Consequences of Climatic Changes”

Forskningsprogram: NORKLIMA

Motivasjon: Den samfunnsøkonomiske effekten av potensielle klimaendringer vil avhenge av samfunnets evne til å tilpasse seg konsekvensene av slike endringer.

Problemstillinger:

a) Hvilken type institusjoner trenger vi for å kunne håndtere potensielle endringer og kriser som kan oppstå i forbindelse med klimaendringer. b) Hvordan kan samfunnet bygge opp sin institusjonelle kapasitet til å unngå slike menneskeskapte økologiske kriser

Hovedfokus: - Arktis - Lokalsamfunn: 1) Samene, 2) Reinsdyrsamfunn i Russland/Sibir, 3) Kystsamfunn i Nord Atlanteren - Institusjoner

Hovedkonklusjon: Vi trenger en institusjonell struktur i samfunnet som har lokalsamfunnet som utgangspunkt slik at kunnskap om naturens kompleksitet når frem til institusjoner lenger opp i systemet.

Sammenligning av de tre casene blir brukt som grunnlag for den institusjonelle analysen.

6. Hva er jeg opptatt av i dag?

- Eierrettigheter: Naturen må behandles som fellesressurs

- Lokalsamfunn: Forbindelsesleddet mellom natur og samfunn

- Institusjoner: Vår evne til å tilpasse oss naturen avhenger av den institusjonelle strukturen

- Klima: Interaksjonsområde mellom lokalsamfunn og globalsamfunn

7. Forskningsmessig utbytte fra samlokaliseringen

8. Hva skal barnet hete?

“Senter for holistisk ressursforvaltning”

Øystein Hermansen

Forsker / Universitetslektor 1975-modell Fra Harstad

Fiskerikandidat kull ’95 Eksamen januar ’02

Praksis

   Havbruksstasjonen i Tromsø
   Troms Marin Yngel AS
   Akvaplan-Niva

Kandidatoppgave

  Lønnsomhetsanalyse av steinbitoppdrett

Tidligere prosjekter TEMEC - EU-prosjekt

  Måling av teknisk effektivitet hos fiskefartøy

Subsidier til fiskerinæringen Kappfiske – problem eller løsning?

  Pris
  Samlekvoter
  Rettighetskonsentrasjon

Pågående prosjekter BALANCE

  Barentsregionens sårbarhet klimaendringer
  Havbruk

Langsiktige beskatningsstrategier torsk

  Torskekvote over tre år

Håper Tunisia

  Utvikling akvakultur
  Kystsoneplanlegging
  Utnytte ubenyttede ressurser og biprodukter
  Forvaltningsregime
  Bestandsvurderinger